Transportplan Nordland på høring – viktig for næringslivets fremkommelighet i Fauske og Salten

Fauske Næringsforum har startet arbeidet med å gjennomgå planen og ønsker å forankre denne prosessen hos lokale bedrifter som er direkte berørt av transportløsningene som nå planlegges.

Høringsdokumentet kan leses her (lenke til dokument) 

Mer informasjon om høringen kan du lese her (lenke til høringen)
Høringsfrist: 28.februar 2026

- Transportplan Nordland peker ikke ut konkrete veistrekninger i Salten, men legger tydelige føringer for at veier i regionen med høy trafikk, stort vedlikeholdsbehov og beredskapskritisk funksjon skal prioriteres i kommende handlingsprogram og budsjetter, som gir gode grunner til å prioritere områder på og rundt Fauske som naturlig knutepunkt, sier Aina Fagereng om høringsforslaget som nå ligger ute. 

Et styringsverktøy med tydeligere prioriteringer

Transportplan Nordland skal gi fylkeskommunen et mer realistisk og målrettet grunnlag for prioriteringer innen samferdsel. Planen erkjenner at økonomiske rammer er stramme, og at det derfor er nødvendig å prioritere tydeligere enn tidligere. For næringslivet betyr dette større åpenhet om hva som faktisk kan gjennomføres i planperioden, og hvilke tiltak som eventuelt må vente.
 

Fylkesrådet løfter fram helhetlige transportkorridorer, redusert vedlikeholdsetterslep og tiltak som styrker framkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap som overordnede prioriteringer. Dette er grep som i stor grad samsvarer med utfordringene bedriftene i Salten møter i hverdagen, der avstandene er lange og markedene ofte ligger langs en fylkesvei.

Konkret satsing på vedlikehold, skredsikring og beredskap

I høringsutkastet erkjenner fylkeskommunen tydelig at målene i forrige transportplan om å redusere vedlikeholdsetterslepet ikke ble nådd, blant annet på grunn av manglende finansiering. Dette tas nå høyde for ved at handlingsprogrammet deles i tiltak som er finansiert og tiltak som foreløpig ikke er finansiert, samtidig som det varsles utvikling av en egen metode for å prioritere vedlikehold der behovet er størst. For Fauske og Indre Salten er dette særlig viktig, ettersom store deler av fylkesveinettet har høy alder, betydelig tungtrafikk og fungerer som kritiske tilførselsveier til E6.
 

Planen løfter også skredsikring tydeligere fram som et prioritert område, spesielt der fylkesveier supplerer nasjonale hovedårer. Det legges opp til målrettede skredsikringstiltak som kan gi stor effekt for regularitet og beredskap, selv med begrensede midler. Dette er direkte relevant for blant annet FV 812 Tuv–Saldalslia, hvor det allerede er satt av midler til mindre skredsikringstiltak, og for øvrige fylkesveier i Salten med kjent skredproblematikk.

Samtidig gir planens tydelige vektlegging av trafikksikkerhet, beredskap og tunnelsikkerhetsforskriften et faglig grunnlag for videre dialog om behovet for oppgraderinger på FV 830 Fauske–Sulitjelma, som fortsatt er en viktig, men sårbar strekning for både næringsliv og lokalsamfunn, spesielt med den økte aktiviteten og forventet økt tungtrafikk til Sulitjelma.
 

Planens delmål om systematiske ROS‑analyser av fylkesveinettet vil også styrke koblingen mellom samferdsel og samfunnssikkerhet, og gi bedre beslutningsgrunnlag for hvilke veier som er kritiske i en beredskapssituasjon, her vil det være naturlig å tro at kommunene får en nøkkelrolle i arbeidet gjennom lokale beredsskapsråd.
 

Vi ønsker innspill fra våre medlemmer

Fauske Næringsforum håper at er det medlemsbedriftersom har spørsmål, refleksjoner og konkrete behov knyttet fylkeskommunal vei og infrastruktur, spiller dette inn til foreningen i god tid før fristen. Så får vi sammenfattet et innspill innen høringsfristen 28. februar 2026. Innspill kan gis både per telefon og e‑post til daglig leder Aina Fagereng.

Les høringsdokumentet her (lenke).  
 

Fauske Næringsforum jobber aktivt med samferdsel og næringslivets rammevilkår. Før jul, tirsdag 5. november 2025 hadde vi dialog med fylkesråd for samferdsel under Samferdselskonferansen på Fauske, der de første innspillene fra deltakerne ble formidlet og gitt videre inn i planprosessen. At behovet for mer åpne og lengre anbudsprosesser nå er adressert i planarbeidet, viser at dialogen virker og at næringslivets perspektiver blir fanget opp.