
Sammen for sikkerhet – næringslivets rolle når krisen rammer
Med et godt program og bredt sammensatt panel, ble det tydelig at beredskap ikke bare er et offentlig ansvar – det er et felles prosjekt. Små og store bedrifter har en viktig rolle i å sikre kritiske funksjoner, bidra med ressurser og delta i planlegging og øvelser. FOKUS frokost ble en arena for kunnskapsdeling, dialog og inspirasjon – med mål om å gjøre beredskap til en naturlig del av hverdagen i Salten
Et samfunn i endring, og behovet for lokal beredskap
Innledningen til dagens tema fikk vi fra områdesjef og kaptein i HV14 206, Roger Øksheim, som gav oss et bilde av et trusselbilde i endring. Med uro i øst, og Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer, er øst-vest forbindelsen blitt mer aktuell enn tidligere. Vi fikk også høre hvordan Heimevernet arbeider med scenarioer som dekker naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser – og når disse oppstår samtidig, kan det utgjøre en sikkerhetspolitisk krise.
Politiet er førstelinjen ved alle lokale hendelser, og Øksheim understreket viktigheten av å varsle dem ved mistanke om cyberangrep, sabotasje eller annen uønsket aktivitet. De siste året har det kommet tydlig frem at staten prioriterer en opprusning av Forsvaret inkludert Heimeverne, men dette påvirker i mindre grad politet som er førstelinjen. Heimevernet sitt formål er å forsvarer lokalsamfunn og infrastruktur, men er også tilgjengelig ved andre større hendelser som krever en løsning når orderen kommer, selv om HV-soldater ikke er i direkte aktiv tjeneste; tjenestegjør de landet året rundt med å følge med i lokalsamfunnet og er en utrulig viktig del av den lokale beredsskapen i Indre Salten.
På regionalt nivå skjer beredskapsarbeidet i samspill mellom politidistrikt, Heimevernsdistrikt og fylkeskommunen sammen med relevante næringsaktører, og på lokalt nivå mellom kommune, politi og områdesjef i Heimevernet – med næringslivet som en viktig samarbeidspart. Totalberedskap er summen av innsatsen fra militære, sivile, frivillige og private aktører. Øksheim fremhevet at næringslivets rolle i stor grad handler om å holde hjulene i gang, levere tjenester og ha en klar forståelse for egen beredsskapsevne innad i bedriften - han presiserer også at det er viktig at bedriftene legger til rette for ansatte som deltar i HV-øvelser. På tampen kom en klar oppfrodring til alle bedrifter, små og store, på å utvikle interne sikkerhetsrutiner, ha dialog med ansatte og sikre kontroll på verdikjedene sine.
Kommunenes ansvar og behov for samarbeid
Videre fikk vi høre mer om kommunens rolle fra eredskapsansvarlig i Fauske kommune, Tom Seljeås, som fortalte om kommunenes lovpålagte ansvar for sivilsamfunnets sikkerhet. Kommunens beredskapsarbeid bygger på tre nivåer: hverdagshendelser, uønskede hendelser og sikkerhetsscenarioer, hvorav de to sistnevnte går på beredsskapsevne. Han løfter frem at de senere årene har det blitt tydligere at kommunene må planlegge for å kunne stå i en krise over lang tid enn tidligere.
For å illustrere dette, trakk han frem scenarioer som langvarig bortfall av strøm, behov for samlokalisering av pleietrengende og hendelser som gir behov for evakuering av befolkning. Fauske kommune har utarbeidet en ROS-analyse, samtidig samarbeider de tett via Salten Regionråd med de øvrige kommunene i regionen, og har et klart ønske om enda bedre samarbeid med nabokommunene Saltdal, Sørfold og Beiarn om felles beredsskapsplaner da mange hendelser går på tvers av kommunegrenser.
Seljeås pekte på behovet til kommunen om kontroll på forsyningssikkerhet – kraft, drivstoff, mat, legemidler og vann – og jobber aktivt med å få på plass gode samarbeid med lokale produsenter og butikker. Han informerte om ny lov om offentlige anskaffelser som kommer 1. januar 2026, med større vekt på sikkerhet og beredskap, og håper denne kan gi kommunene mer handlingsrom. Fauske Næringsforum vil bli en del av det lokale beredskapsrådet, og han understreket viktigheten av god dialog og informasjonsdeling før en hendelse intreffer – særlig om kommunikasjonskanaler (tele og nett) skulle svikte. Da er det utrulig viktig at lokalbefolkningen vet hvor de skal møte opp for informasjon, evakuering og/eller forsyning, så dette er en prioritert aktivitet i tiden fremover.
Beredskap starter i egen bedrift!
For å få til et godt totalberedskap og samarbeid er alle parter avhengige av at den enkelte gjør sin del. Under FOKUS frokost ga Karl Christian N. Kviseth, sjef for kvalitet og HMS i SKS, en grundig og praktisk gjennomgang av hvordan bedrifter kan starte arbeidet med beredskap internt. Dette er en viktig del av totalberedskapen – og et område der mange bedrifter har stort potensial.
Kviseth løftet frem viktigheten av å trene på og håndtere stress, gjennom å øve på kriser og beslutningstaking i pressede situasjoner. I en krise kan man ikke vente til alle brikkene er på plass – derfor må ledelsen være i stand til å ta avgjørelser selv når ikke all informasjon er tilgjengelig. Å etablere god struktur og metodikk gjennom øvelser er avgjørende.
Vi fikk se eksempel på metodikken på metoder for å øve, og hvordan krisemøter kan organiseres for å sikre beslutningsevne. Et viktig grep er å ha tydelig definerte roller og møtestruktur ved en krise, slik at man vet hvem som skal samles og hva som skal gjennomgås dersom en uønsket hendelse oppstår.
Når man skal etablere beredskap, må man først kartlegge både interne og eksterne ressurser. Interne ressurser handler ofte om menneskelig kompetanse, utstyr og systemer – mens eksterne ressurser kan være oversikt over leverandørers utstyr, tjenester og tilgjengelighet i samfunnet rundt. Kviseth understreket at det ikke holder med én kartlegging, dette er et kontinuerlig arbeid som må evalueres og oppdateres jevnlig.
Han anbefalte å definere hvilke hendelser man skal forberede seg på, og å trene på disse hendelsene, ikke minst på å håndtere usikkerhet i ledergruppe. Øvelser kan være planlagte eller uanmeldte, og må evalueres for å forbedre beredskapsplanen. Etter hvert som samfunnet og trusselbildet utvikler seg, må også bedriftene legge inn flere ressurser og justere planene.
Gjennom denne tilnærmingen kan bedriftene bygge robusthet og trygghet, og være en aktiv del av totalberedskapen lokalt ved å ha gode rutiner på plass for usikre situasjoner.
Næringslivets rolle i beredskapen
NHO er en aktiv part i beredsskapsarbeid, med oss på dagen var seniorrådgiver i NHO Nordland, Anders Paulsen, som delte innsikt i hvordan NHO jobber nasjonalt og regionalt for å holde bedrifter orientert og koblet på beredskapsarbeidet. Han anbefalte å følge Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) som til stadig sender ut gode nyhetsbrev om utviklingen.
Med et stort næringsmangfold i Salten, der 2 av 3 bedrifter har under 10 ansatte, er det viktig å sikre god informasjonsflyt og samarbeidsrutiner. Han løftet frem at det finnes ca.1400 bedrifter i Fauske og Saltdal, med om lag 3800 ansatte, hvorav 70 % leverer varer og tjenester lokalt.
Et viktig tema han tok opp var utfordringer knyttet til økonomisk ansvar i beredskapsavtaler. Mange bedrifter har ressurser som kan være avgjørende i en krisesituasjon, enten det er utstyr, kompetanse eller tjenester, men disse ressursene er i noen tilfeller ikke en del av den ordinære driften. Når bedrifter stiller opp i beredskapssammenheng, kan det innebære betydelige kostnader, og uten gode avtaler risikerer de å stå alene med det økonomiske ansvaret.
Paulsen understreket derfor behovet for lokale avtaler som fordeler ansvar og kostnader på en god måte. Det må være en felles forståelse mellom kommune og næringsliv om at beredskap er et felles ansvar, og at det krever felles investeringer. Dette vil sikre at flere aktører kan stille opp, og at beredskapen blir mer robust.
I tillegg løftet han frem behovet for felles øvelser, der både offentlige og private aktører deltar. Øvelsene gir innsikt i roller, ansvar og samhandling, og bidrar til å bygge tillit og forståelse mellom aktørene. Og avslutter med å si at beredskap er en løpende driftsoppgave, og god kommunikasjon er avgjørende for at alle skal kunne bidra effektivt når det gjelder som mest.
Samtale på tvers – felles forståelse og koordinering
Avslutningsvis deltok Bente Strømsnes (HR-sjef i Saltdal kommune) og Anders Nordlie (innsatsleder i politiet) i en samtale med innlederne.
Nordlie ga et tydelig innblikk i politiets rolle i beredskapsarbeidet, og hvordan de opererer i praksis. Som innsatsleder har han ansvar for den taktiske ledelsen på stedet ved en hendelse – det vil si å koordinere innsatsen, sikre trygghet og skape rom for at øvrige aktører kan gjøre sine oppgaver. Politiet har en viktig funksjon i å samle informasjon, vurdere situasjonen og kobler på nødvendige ressurser som brannvesen, helse, frivillige og i enkelte tilfeller også Heimevernet.Han understreket at målet alltid er å komme tilbake til normalsituasjonen så raskt som mulig, uten å miste liv eller kontroll.
Nordlie oppfordret næringslivet til å tenke gjennom hvordan de kan bidra til å styrke samfunnets motstandskraft. Det handler om å kartlegge egen kapasitet, identifisere trusler og scenarioer, og bygge opp robusthet i bedriften – både for å håndtere interne kriser og for å kunne bistå eksternt ved behov. Øksheim avsluttet med å si at bedrifter må gjøre interne risikovurderinger, kartlegge problemer og investere i reservedeler. Vi har gått fra "just in time" til "just in case".
Vi setter FOKUS på bedre samarbeid
Arrangementserien FOKUS er et samarbeidsprosjekt for å sette dagsaktuelle temaer på agendaen i Indre Salten, og karrangeres av Fauske Næringsforum og Saltdal Utvikling. Målet er å samle aktører på tvers av kommunegrenser, fagmiljø og bransjer for å møte utfordringer som befolkningsnedgang, kompetansemangel og global uro – med lokale løsninger.
Med støtte fra Samfunnsløftet til SpareBank 1 Nord-Norge, ble næringsliv, kommune, forsvar og politi samlet til en viktig samtale om hvordan vi kan styrke beredskapen – sammen.
Takk til alle som deltok og bidro til en engasjerende og viktig samtale. Sammen bygger vi beredskap – og trygghet – for framtida i Salten. Så vil vi følge opp tematikken i tiden som kommer!





